Ungdomstrinn

Undervisningen i 8. – 10. klasse retter seg mot en helhetlig forståelse der en får ta i bruk nye aspekter ved tenkningen; dvs. ikke bare logikken, men også det kontekstuelle. I historie er temaet i 8. klasse de store oppdagelser, samt renessansen i sør og reformasjonen i nord.

I naturfagene introduseres samtidig den første kjemiundervisningen med tema forbrenning, samt humanbiologi knyttet til anatomi og sunnhetslære. Alle disse fagene er eksempler på områder der en helhetstenkning øves. Elevenes individuelle holdninger og sosiale bevissthet vil involveres og utfordres. En opplevelsesmettet visualisering kombineres med teknisk informasjon. Elevene vil erfare at skolefagene angår dem helt konkret i forhold til egen livsstil og personlige valg, samtidig som den gir informasjon om fjerne forhold og abstrakte fakta. Tenkningens nye utfordring disse årene er syntesen og utviklingen av den personlige dømmekraften. Disse ferdighetene er et grunnlag for den videre personlighetsdannelsen i ungdomsårene.

Undervisningen det siste året på ungdomsskolen støtter denne utviklingen av et helhetsperspektiv i tenkningen. En økt grad av abstraksjon øves i sammenheng med en utvidelse av kunnskapshorisonten. Undervisningen i 10. klasse er preget av at elevene arbeider med grunnleggende lovmessigheter både i natur- og samfunnsfagene. Det legges vekt på orienterende oversikter og fenomener som lar seg studere på en relativt enkel og likefrem måte. I disse årene gis tenkningen rom for modning. Elevene opparbeider en sikkerhet i forhold til den nyervervede dømmekraften. I 10. klasse gjør elevene et selvstendig arbeid med sin halvårsoppgave, der de får øve seg i integrasjon av kunnskap, samle erfaringer, ha en forskende holdning til sitt stoff og gjøre et personlige veivalg. Målet er å stimulere til en tenkning rotfestet i elevens egen erfaringsverden, samtidig som tanken gis mot og inspirasjon til å erobre nytt land i fellesskap og samforstand med andre.