Vanlige spørsmål

Ofte stilte spørsmål om Steinerskolen

1. Hvor mange trinn har Steinerskolen?

Rudolf Steinerskolene i Norge har  barnetrinn, ungdomstrinn, og noen skoler har også videregående trinn. Steinerskolen i Haugesund har pr i dag barnetrinn og ungdomstrinn. Alle klassene møtes jevnlig i skolens storsal til årets faste begivenheter: månedsfester, konserter, skuespill, karneval m.m. Elever kan søke seg inn på alle trinnene i skolen (se søknadsfrist).

2. Må man være kreativ for å velge Steinerskolen?

Nei, Steinerskolen er en skole for alle elever, og retter seg ikke mot elever med noen bestemte begavelser eller interesser. Tvert imot. Vi er en allmenndannende skole med vekt på både realfag og humanistiske fag, kunstneriske fag og praktiske fag.

De ulike fagene understøtter hverandre; et eksempel fra zoologiundervisningen viser dette: Elevene får høre dyrefortellinger, der dyrets egenart, form og bevegelser blir beskrevet. Deretter modellerer elevene dyret i leire – en isbjørn, en ku, en elefant.

Gjennom modelleringen får elevene arbeidet videre med undervisningsstoffet på egen hånd, samtidig som lærerens fortelling er en nødvendig bakgrunn for å få til et engasjert arbeid med å forme dyr. Kunstneriske virksomheter er lærerens verktøy i arbeidet med allmennfagene, og allmennfagene inspirerer til et fruktbart kunstnerisk arbeid.

3. Hvordan er det for elevene å bli tatt ut av sitt lokalmiljø for å gå på en ”annerledes” skole et annet sted?

Våre erfaringer tilsier at dette er en problemstilling som hovedsakelig gjelder de første skoleårene. Når elevene blir eldre, utvides barnets geografiske radius og de besøker sine klassevenner på egen hånd selv om de bor i andre bydeler.

Mange foreldre beskriver det som positivt at elevene får en utvidet kjennskap til byen/bostedet sitt ved å bli med hjem til medelever fra andre lokalmiljøer. Tidligere Steinerskoleelever kan fortelle at de er glade for å ha venner over ”hele byen”.

Det første skoleåret får barn som bor mer enn 2 kilometer fra skolen, gratis skyss med buss. Fra og med 2. klasse reiser de fleste elevene kollektivt til skolen, sammen med søsken eller skolevenner.

De første skoleårene vil det for noen foreldre kreve en merinnsats å skulle organisere barnas sosiale liv etter skoletid, når barna går på en skole med beliggenhet utenfor nærmiljøet.

Samtidig beskriver en del foreldre at de fleste barn i dag har en så ”gjennomorganisert” ukeplan at de uansett møter nabobarna på fritidsaktiviteter som fotballtrening og spilling.

4. Krever det mer av foreldrene å ha barn ved Steinerskolen?

Foreldre og lærere samarbeider tett for å skape trygge rammer for elevene og for å ivareta hvert barn best mulig. Det gjelder planlegging av klasseturer og foreldremøter, skuespill og konserter, dugnader og markeder. Graden av deltagelse varierer med foreldrenes tid og kapasitet.

Generelt opplever foreldrene at det følger mye positivt med å delta i skolens mange ulike aktiviteter. Skolen blir en møteplass der foreldrene blir kjent med barnas lærere, barnas medelever og deres foreldre.

Foreldrene kan påvirke de økonomiske, juridiske og arbeidsmessige forholdene rundt skolens drift gjennom skolens styre.

5. Hva er hovedforskjellen mellom Steinerskolen og den offentlige skole?

Steinerskolen har de samme læringsmålene som offentlig skole i fag som
norsk, matematikk, samfunnsfag og fremmedspråk, men veien til kunnskap er
en annen, og derfor er vi godkjent som et pedagogisk alternativ. I vår
undervisning legger vi vekt på:

 Muntlig formidling av lærestoffet 

I den daglige fortellerstunden lytter elevene til eventyr og fabler, biografier, historie, samfunnsfag mm. Fortellingen er rammen som gir mening og sammenheng til fag og kunnskaper.

Bearbeiding av lærestoffet                                                                                         

Undervisningsstoffet bearbeides og fordypes gjennom maling, tegning, håndverk, drama, sang og bevegelse. Vi innlemmer praktiske og kunstneriske aktiviteter i arbeidet med allmennfag som matematikk, naturfag, norsk, historie.
De første skoleårene er tegning og maling innfallsport til skriving, bokstaver og lesing, mens lek med tall og rytmer, hopping og klapping er innfallsport til hoderegning.

En vei fra erfaring til forståelse
Vi hamrer og smir, spikker og skrur – for å forstå. Vi nærmer oss fag og temaer fra mange innfallsvinkler for å imøtekomme barnas lærelyst og virketrang og gi utfordringer til alle i klassen.

God rytme i timen, dagen og året
Skoledagen veksler mellom konsentrert lytting og selvstendig arbeid, teoretiske fag og bevegelsesfag, alvor og humor. En god rytme i undervisningen, i skoledagen og skoleuken, understøtter læreprosessen, gir arbeidsglede, og skaper tilhørighet og trygghet.

Steinerskolens særpreg kommer også til uttrykk i bygningenes arkitektur og klasserommenes utforming, fargesetting og materialvalg. Omgivelsene påvirker oss, og vi legger vekt på at skolen har en fysisk utforming som bidrar til et godt læringsmiljø.

6. På hvilken måte måler man elevenes faglige nivå?

Steinerskolen har tradisjonelt vært en karakterfri skole, men den er ikke vurderingsfri. Skolen evaluerer den enkelte elevs faglige og sosiale utvikling og dette er en integrert del av det pedagogiske arbeidet. Denne vurderingen sammenfattes i et skriftlig vitnemål til den enkelte elev ved slutten av året, samt til jul for de eldre elevene.

Elever i 10. klasse og 3vg får omgjort vitnemålet til tallkarakterer. I Steinerskolen har man en utvidet forståelse av begrepet vurdering. På den ene siden begynner vurderingen allerede idet den enkelte lærer retter blikket mot den enkelte elev og spør seg ”Hva er viktig for dette barnet?”

Denne siden av vurderingen handler om å se hvilket potensial som ligger hos den enkelte elev, og hvordan lærer og elev på dette grunnlag har læring som et felles og ambisiøst ”prosjekt”.

Ved slutten av skoleåret i 2. og 4. klasse samt 6. – 10. klasse skrives et såkalt ”årsvitnemål” som er en formell beskrivelse av elevens kunnskaper og ferdigheter i det enkelte fag. Men også elevens innsats, forhold til faget, samarbeidsevne og motivasjon blir omtalt. Slik utgjør årsvitnemålet noe langt mer enn en tallkarakter i det enkelte fag. De første årene er teksten adressert til de foresatte, etter hvert er det skrevet direkte til eleven.

Avgangselevene på videregående trinn får tallkarakterer på lik linje med offentlig skole, i tillegg til det omfattende og utdypende årsvitnemålet. Det er prøver i fag som matematikk, morsmål og fremmedspråk fra og med ungdomstrinnet. Testing av elevene utgjør imidlertid en liten del av skolens vurderingspraksis, og intensiv testing av elevene anses ikke som en motiverende faktor for læring.

7. Hvordan er overgangen mellom Steinerskolen og høyskoler/universitet?

Gjennomført videregående på Steinerskolen gir generell studiekompetanse og elevene søker høyere utdanning på samme vilkår som elever fra andre videregående skoler. Hittil har det vist seg at elevene stort sett har kunnet gå videre i den studieretning eller yrkesretning de selv har ønsket.

I 1995 ble det publisert en undersøkelse om Steinerskoleelevenes valg av videre utdanning, og hvordan den videre utdannelsen ble gjennomført. Det viste seg at en meget stor andel av elevene hadde valgt å gjennomføre studier på høyere nivå.

Undersøkelsen ble kommentert av Anders Lysne, dengang formann for Det Nasjonale Immatrikuleringsråd: “Steinerskolene i Norge …legger frem en grundig og vederheftig undersøkelse av hvordan deres tidligere elever lykkes i å gjennomføre sine studieplaner.

Resultatene er  interessante og beroligende. Steinerskolenes elever innfrir forventingene.”(Anders Lysne, Forord til “Spørreundersøkelse blant tidligere Steinerskoleelever”, 1995.) Det er ikke gjort tilsvarende undersøkelser etter 1995.

8. Hva er eurytmi?

Eurytmi er et danse- og bevegelsesfag som det undervises i både i grunnskolen og på videregående trinn. I de første skoleårene inngår eurytmifaget i en sosialiseringsprosess. Oppøvelse av lytteevne til tekst og musikk står sentralt. I den forbindelse øver elevene å bevege seg i rommet, alene og sammen med medelever.

Høyere opp i klassene øver elevene seg i å gi musikk og språk et differensiert uttrykk gjennom bevegelse. Elevene blir i sterkere grad utfordret individuelt, men fremdeles innenfor rammen av gruppen.

9. Hva slags SFO-tilbud har skolen?

SFO – tilbudet for elevene er:

Kl. 07.15 –  kl. 09.30 og  kl. 13.40 –  kl. 16.30.

Se egen infoside om SFO.