Ungdomstrinn 8.- 10. klasse

Undervisningen i 8. klasse retter seg mot en helhetlig forståelse der alle de opparbeidete aspektene av tenkningen tas i bruk. I historie er temaet disse årene renessansen, de store oppdagelsesreiser, reformasjonen og den industrielle revolusjon. I naturfagsundervisningen introduseres den første kjemiundervisningen med tema forbrenning, samt humanbiologi knyttet til anatomi og sunnhetslære. Alle disse fagene er eksempler på områder der en helhetstenkning øves. Elevenes individuelle holdninger og sosiale bevissthet vil involveres og utfordres. Elementer av en opplevelsesmettet visualisering kombineres med abstrakt teknisk informasjon. Elevene vil erfare at skolefagene angår dem helt konkret i forhold til egen livsstil og personlige valg, samtidig som den gir informasjon om fjerne forhold og abstraherte fakta. Tenkningens nye utfordring disse årene er syntesen og utviklingen av den personlige dømmekraften. Opparbeidelsen av disse ferdighetene gir rom for den videre personlighetsdannelsen i ungdomsårene.

Undervisningen det siste året på ungdomsskolen og på hele det videregående trinn fullfører og kompletterer denne utviklingen av helhetsperspektivet i tenkningen. Økende grad av abstraksjon øves i sammenheng med en utvidelse av kunnskapshorisonten. Undervisningen i 10. klasse og i det første videregående skoleåret er preget av at elevene arbeider med grunnleggende lovmessigheter både i natur- og samfunnsfagene. Det legges vekt på orienterende oversikt og på fenomener som lar seg studere på en relativt enkel og likefrem måte. Varmelære og klassisk mekanikk i fysikkundervisningen er eksempler på dette. Disse to årene gis tenkningen rom for modning. Elevene opparbeider en sikkerhet i forhold til den nyervervede dømmekraften. På 2. videregående trinn får de unges erkjennelsesevner en ny utfordring. Skolen tar opp fagområder som ikke kan behandles like rettfrem som temaene de to foregående årene. Undervisningen i middelalderkultur og -historie viser hen på dypere aspekter av tilværelsen. Spørsmål om tro og tvil får ny aktualitet. Elektrisitetslære og cellens biologi vil likeledes gi rom for utvidete spørsmålsstillinger og innby til kontemplasjon over materiens og livets komplekse natur. Elevenes individuelle forhold til fagenes iboende problemstillinger blir sterkere betonet. I siste videregående klasse trekker undervisningen blant annet frem temaer som på nytt belyser individets forhold til fellesskapet. Det faglige innholdet gis en helhetlig orientering, slik for eksempel evolusjonslæren behandles i biologiundervisningen. Individets faglige forståelseshorisont søkes kombinert med både selverkjennelse og sosial kompetanse. Det selvstendige arbeidet med årsoppgaven står i sammenheng med en integrasjon av kunnskap, erfaringer, forskende holdning og personlige veivalg. Målet er å stimulere til en tenkning som er rotfestet i elevenes egen erfaringsverden, samtidig som tanken gis mot og inspirasjon til å erobre nytt land i fellesskap og samforstand med andre.